Hver uke inviterer vi foredragsholdere, gjester og påvirkere til å «sette seg ned» med oss digitalt og snakke om temaer knyttet til cerebral parese, og om sine egne livshistorier og erfaringer.

Vår første gjest er faktisk en av samarbeidspartnerne våre, Anna Kushnir. Hun er lege ved International Rehabilitation Clinic i Ukraina.

Anna Kushnir: historien hennes som lege og arbeidet med barn

 Jeg liker å bli bedre kjent med gjestene våre på et personlig plan, så jeg startet samtalen med å se litt nærmere på Annas vei til legeyrket og hva som fikk henne til å velge akkurat dette feltet.

Anna fortalte at dette var hennes aller første jobb etter turnustjenesten, og at hun har jobbet med funksjonsnedsettelser hos barn i nesten 5 år.

Jeg har alltid ønsket å bli lege, fordi jeg hadde et brennende ønske om å forandre noe og få folk til å få det bedre. Jeg foretrekker å jobbe med barn, så til slutt ble jeg barnelege.

Du merker på måten Anna snakker om seg selv og arbeidet sitt, at hun blir litt rørt, og hvor mye lidenskap hun har for det hun gjør. Det er sjelden å møte mennesker som bryr seg så dypt om yrket sitt, og som har som mål å hjelpe andre til å få det bedre. Hun er en sann inspirasjon – og en ung, livlig og utadvendt person.

Behandlingstimer og arbeid med barn med cerebral parese

Det er så fint å høre noen snakke med så mye lidenskap om hvor glad de er i det de gjør, særlig når det handler om å hjelpe noen hver eneste dag. I neste del av intervjuet ville jeg derfor vite hva hun liker best med yrket sitt og med å jobbe med barn – kanskje noe som har satt spor i henne …

Ved International Rehabilitation Clinic i Ukraina jobber Anna og kollegene hennes med pasienter med ulike nevrologiske tilstander, men særlig med cerebral parese, og de fleste er barn. For henne er det svært givende å jobbe med barn, fordi «de ser det vakre i helt vanlige ting, og de er også veldig ærlige om hva de føler og hva de sier til deg». Hun forteller at det først og fremst er derfor hun foretrekker å jobbe med barn.

Se intervjuet vårt med Anna på YouTube-kanalen vår

Om behandlingstimene med barna forteller Anna at de tilbyr ulike metoder for medisinsk rehabilitering, blant annet terapi med dataspill. Den gir ikke bare motorisk trening, men også motivasjon og moro.

For noen ganger trenger et barn rehabilitering hele livet, og noen ganger er det frustrerende og slitsomt, men trening med videospill fyller dem med energi og motivasjon.

Og det stemmer: Det er mye bedre for dem å ha noe morsomt og spennende å holde på med enn den samme gamle rutinen. Dessuten liker alle å spille, også voksne, og det gjør behandlingen mer tiltrekkende og øker lysten til å delta.

Anna legger til at det fremmer sosial samhandling, og det betyr virkelig mye.

For når vi snakker om funksjonsnedsettelser hos barn, er det svært utfordrende, så vi håper at barna kan spille og få nye venner, og jeg tror det vil være en flott idé for dem.

Deretter forteller jeg Anna at jeg har lest pilotstudien deres om balansespill, hvordan hun beskrev hele opplevelsen, hvordan den ga positive resultater, og hvordan målingene av trunkuskontroll viste en positiv effekt. 

Anna forklarer at intervensjonen var forskjellig for de to gruppene: Forsøksgruppen spilte på Able games-plattformen, mens den andre gruppen bare spilte vanlige kommersielle videospill. Studien varte i to uker, og som utfallsmål brukte de Trunk Control Measurement Scale, en skala som vurderer sittebalanse og er utviklet for barn med cerebral parese. De vurderte også barnets gange, og de brukte 2 diagnostiske verktøy fra plattformen: den statiske balansetesten og den dynamiske balansetesten. Den statiske balansetesten ligner på den klassiske stabilitetstesten. De merket seg også at fysioterapeutene likte idéen om et innebygd diagnostisk verktøy, fordi man kan følge med på endringer i fremgangen hjemme eller på klinikken. Resultatene viste bedring i sittebalanse og dynamisk balanse etter bare to uker, og vi håper at vi får enda bedre resultater over en lengre periode.

Framtiden for spill i behandling

Det vi har oppnådd sammen med samarbeidspartnerne våre i denne pilotstudien, er viktig kunnskap som hjelper oss å gjøre den kommende plattformen vår enda bedre. Og når det gjelder videospill, benyttet jeg anledningen til å spørre Anna hvordan hun ser for seg framtiden for spill i behandling, men også hjemme.

Anna mente at covid-19-situasjonen virkelig viste at rehabilitering er framtiden, og når vi snakker om seriøse spill og dataspill, kan vi også bruke dem hjemme. Systemet vårt lar dessuten barna samhandle med fysioterapeuter. Det er derfor en veldig god tilnærming for å få barnet til å delta. Anna sa at hun tror framtiden ligger i videospill.

Synet ditt på livet

Samtalen vår var svært lærerik og nyttig, så jeg ville spørre Anna hvilke tre ord som betyr mest i livet og yrket hennes. Hun er en virkelig visjonær og energisk person, og når du hører henne snakke, kjenner du følelsene hennes. Derfor ville jeg at den siste delen av intervjuet skulle være litt mer personlig.

De tre ordene hun valgte, var: kunnskapsbasert, engasjement og oppmuntrende. Jeg skjønte raskt at alle henger sammen med det hun gjør og arbeidet hennes med barna, og det inspirerte meg. Samtalen etterlot en god følelse og stor beundring for arbeidet hennes, og forhåpentligvis blir hun med oss igjen snart for å fortelle enda mer.

Stasism er en revolusjonerende ny sosial nettplattform med terapeutiske, fysiske videospill laget utelukkende for personer med cerebral parese. Den er den første i sitt slag og byr på en jevn strøm av nye og spennende spill, figurer, funksjoner og mye mer – for en lykkeligere barndom. Oppdag hvordan.